Her har vi samlet de ti mest sentrale begrepene du må kunne om kredittkort. Dette er ikke bare en kort ordliste, men mer en forklaring der viktige momenter avklares. Noen av de gir deg innsikt som kan spare deg for penger, eller hjelpe deg å unngå problemer.

Kredittramme

Kredittrammen i kortet ditt er den summen du totalt kan låne fra kredittselskapet. I noen kort kan den være så lav som 5 000 kroner, mens det normale er fra 50 000 til 100 000 kroner. Det finnes også kort med ubegrenset kreditt, dog er dette ikke vanlig i Norge. Du bruker ikke opp kredittrammen på samme vis som du bruker et lån. Hver gang du betaler tilbake til kortselskapet, økes kreditten din med det tilsvarende beløpet som du betale inn. Er for eksempel rammen på 50 000, og du bruker hele, har du hele kredittrammen tilgjengelig på nytt, det øyeblikket all gjeld er oppgjort.

Rentefri periode

Alle kredittkort som tilbys i Norge har en såkalt rentefri periode, eller rentefritak om du vil. Det vil si at om du kjøper en vare, eller betaler for en tjeneste, slipper du renter frem til neste forfallsdato. Perioden kan være så lang som 52 dager, avhengig av når i fakturaperioden transaksjonen fant sted. Rentefritaket gir deg på dette viset et gratis lån. Men, fritaket gjelder ikke for kontantuttak.

Kontantuttak

Selv om begrepet tilsynelatende sier seg selv, er dette ikke like rett frem som en kanskje skulle tro. Begrepet kontantuttak i forbindelse med kredittkort er også sentralt i forhold til kostnadene. Renter beregnes nemlig fra dag én av ved kontantuttak, i motsetning til ved kjøp av varer og tjenester. Som kontantuttak regnes ikke bare penger du drar ut av minibanken, eller i bankens skranke. Det anses også som kontantuttak når du betaler regninger med kortet, overfører fra kortet til konto, eller betaler på Posten (inkludert i Post-i-butikk).

Nominell og effektiv rente

Rentene på et kredittkort kan oppgis både som nominelle og som effektive. Nominelle renter er den rentesatsen som du betaler for hver krone du låner. I de effektive rentene medregnes alle eventuelle gebyrer. Har kortet en årsavgift (noe som er uvanlig), vil de effektive rentene se betydelig høyere ut enn de nominelle.

Gebyrfritt kredittkort

Når kortselskapene markedsfører såkalte gebyrfrie kredittkort, er det i praksis kun gebyr for kontantuttak det er snakk om. Noen kort krever gebyr for kontantuttak, mens andre ikke gjør det. Utover dette er så å si alle norske kredittkort gebyrfrie, fordi nesten ingen krever årsavgift. Du slipper normalt også fakturagebyr, så lenge du mottar regningen som e-faktura (eller har avtalegiro).

Valutapåslag

Når du bruker kredittkort i utlandet, og betaler i lokal valuta, blir beløpet omregnet til norske kroner. For at kredittselskapet ikke skal tape på vekslingskursen, legger de til en prosentvis påslag. Påslaget varierer normalt fra 1% til 3% av transaksjonssummen, alt ettersom hvilket kort du eier.

Fordelsprogram

De fleste kredittkort har et fordelsprogram tilknyttet. Dette er for å gjøre det mer attraktivt å velge nettopp dette kortet. De typiske elementene i gode fordelsprogram er rabattavtaler og gratis reiseforsikring. Her er variasjonene store. Noen kort har rabattavtaler med hundrevis av salgssteder, mens andre kun noen få. Du finner også kredittkort som tilbyr særegne fordeler som kun henvender seg til spesifikke kundegrupper. VIP Credit Card er et godt eksempel, med fordeler som nesten utelukkende dreier seg om livsstilprodukter og tjenester.

Cashback

Cashback betyr at du får tilbakebetalt en viss prosent av kjøpesummen når du bruker kredittkortet. Disse ordningene har alltid begrensninger på hvor mye du får tilbake. Ofte dreier det seg om maksimalt 200 kroner per måned, og omtrent 2000 kroner per år.

Chargeback

Begrepet fra engelsk brukes også i norsk banksammenheng. Chargeback er når banken tilbakefører en transaksjonssum til kunden, ofte i forbindelse med svindel eller andre klager. Når du kjøper noe med et kredittkort, har nemlig kredittselskapet likt ansvar som selgeren for at du får den varen eller tjenesten du betaler for. Får du ikke det du betalte for, blir kredittselskapet ofte ansvarlig for at du ikke blir skadelidende. Dette i henhold til Finansavtaleloven, og tilsvarende internasjonale lovverk.

Mobile betalingsplattformer

Apple Pay og Google Pay er eksempler på mobile betalingsplattformer. Det vil si at du har en app på smarttelefonen din der kortdetaljene lagres. Deretter kan du betale med kredittkortet på betalingsterminaler som aksepterer kontaktløs betaling, uten at du har det fysiske kortet med deg. En kjekk løsning i mange situasjoner, for eksempel om du ikke finner kortet (uten at det er stjålet eller tapt), eller i situasjoner der du ikke vil ha med deg kortet av sikkerhetsmessige hensyn. Løsningenes utbredelse er i full utvikling, og det finnes også andre tilsvarende løsninger (for eksempel Samsung Pay og MasterCard PayPass).